Sykkel og utstyr

Dårlig vedlikeholdt utstyr kan ødelegge for god trening. Sykkelen må være i orden når utesesongen starter. Du må gå over dekk og hjul, bremser, kjede, gir, wirer, tannkranser, krank og kranklager, sete, pedaler, styret og styrelager og selve rammen.

Hvis du ikke er kompetent til å gjøre det selv så kan det lønne seg gå ned til Lars Christian på INTERSPORT Fagernes. Har du lyst til å lære å gjøre mer selv så finnes det mye litteratur på markedet. Blant annet selger Syklistens Landsforening, se www.slf.no, Mekkeboka av Rasmus Leiro.


Her følger noen tips:

Daglig vedlikehold
Vask sykkelen ofte. Det er det viktigste daglige vedlikeholdet du gjør sammen med å olje kjede. I tillegg oppdager du om noe er løst. Løse deler må festes skikkelig. Alle skruer må strammes. Ting som faller av i fart kan gjøre at de bak velter. Det skal ikke skje.
Til toppen

Periodisk vedlikehold
For deg som ikke setter bort resten av vedlikeholdet så har vi her prøvd å lage en liten sjekkeliste som i hvert fall kan gi det en pekepinn på om noe er galt.
Til toppen

Bremsene
Bremsene skal virke godt, men ikke for godt - utilsiktet bråbremsing er lite gunstig både for deg selv og de rett bak. Slitt bremsebelegg kan med fordel byttes både før sesongen starter og rett før et stort ritt. Hvis det regner så kan det fort forsvinne en millimeter med bremsebelegg eller mer. Slitte bremser er trafikkfarlig og kan ødelegge felgen din.

Merk at den lille hendelen som sitter på bremsene skal peke rett ned. Den er ikke meningen at du skal bruke den for å justere bremsene. Den er der for at du raskt skal kunne få av hjulet hvis du punkterer. Står den ikke rett ned så kan det også være bremsene ikke virker som de skal.

Du bør også sjekke at bremseklossene treffer hjulet midt på bremseflaten på felgen. Treffer de for langt opp vil de kunne ødelegge dekket og treffer de for langt ned så mister du bremseeffekt.
Til toppen

Dekk og hjul
Dekkene må tåle en ny sesong. Slitte dekk byttes før utetreningen starter. En plutselig punktering foran kan være synonymt med velt, og punktering bak kan også sende deg i bakken og mannen bak ut på jordet. Med mindre du har veldig slitte dekk så er vanligvis de fleste punkteringer sigepunkteringer hvor luften langsom forsvinner og du merker at dekket begynner å bli flatt.

CK Valdresekspressen anbefaler sine medlemmer å stille med nye dekk til de store ritt som vi deltar i, og man slipper å risikere å få ødelagt rittet pga. punktering.

Hjulene bør du også gå over når sesongen starter. Det skal ikke være kast i hjulet. Det sjekker du ved å snurre hjulet rundt mens du sjekker at avstanden fra bremseklossene til felgen er lik hele tiden.

Det skal heller ikke være slark i navet. Det sjekker du ved å prøve å holde i toppen av hjulet og prøve å trekke sidelengs hjulet inn mot gaffelen. Det skal du ikke klare å gjøre.

Eiker som ryker er en nesten like dårlig idé som plutselige punktering i stor fart. Ryker du først en eike så er det trolig flere som også trengs å byttes. Gamle hjul kan også ha tynnslitte bremsevegger eller nav som er utslitte.
Til toppen

Kjede
Kjeder slites og kjeder ruster. Rust kan du gjøre noe med, smører du ofte så slipper du rusten. Et slitt kjede må byttes, og sykler du en del så kan det være greit å bytte kjede minst én gang i året.

Rustne kjeder bråker og ledd som går tregt skaper motstand. Det er mye tyngre å kjøre med en rustent kjede enn ett som glir jevnt og godt. Kjedet må oljes med jevne mellomrom. Det finnes flere typer olje. Bruk gjerne en teflontype og ta én dråpe olje på hvert ledd når du smører kjedet. Bruker du en spray så blir det smøring i overflod og det samler seg støv og skitt i kjedet. Det øker motstanden når du sykler.

Bytter du kjede så pass på at leddet der du setter sammen kjede beveger seg like lett som de andre leddene. Hvis det blir stivt så vil kjedet ha en tendens til å hoppe på girene når det stive leddet passerer kransen bak. Bøy kjedet litt sidelengs etter at det er satt sammen hvis du må løsne litt på leddet.

Bruker du Wippermankjede så har de en annen type kjedelås så man slipper dette problemet. Da kan du også ta av kjedet og rengjøre det. Det forlenger levetiden.

Du må også passe på at lengden på kjedet er riktig hvis du setter på nytt kjede. Mål mot kjedet du tar av å ta hensyn til at det gamle kjede kan ha blitt noen millimeter lengre.

Det er ikke nødvendig å bytte krans bak samtidig som du bytter kjede, men mange mener det kan forhindre problemer. Selgerne i butikken vil anbefale dette. Du gjør som du vil.
Til toppen

Gir og wirer
Girevekslerne skal være skikkelig festet i styret. Wirene skal ikke være rustne eller flisete.

Girene må fra tid til annen justeres. En av grunnene er at wirene kan strekke seg litt når de brukes. Pass på at maks-skruene til girene er satt rett. Det kan ofte være nok med en justering på 1/8 omdrening for at ulyd skal forsvinne eller at kjedeavhopping bli historie. Hopper kjedet kan det også skyldes at tannhjul eller kjede har blitt slitt (se nedenfor)! Ta også en dråpe olje på svingpunktene i både frem- og bakgir.

Du bør bytte wirene hvis de er et par år gamle eller har gått over 5 000 km. Bytt alltid alle wirene samtidig. Bremsewirene er tykkere enn girwirene, men hvis du ikke bytter alle samtidig forsvinner den lille ekstra sikkerheten som ligger i et en girwire gjerne vil ryke først. Bytt også wirestrømpene når du bytter wirene. Og husk strømpen som sitter over girwiren bak. Går bakgiret trått sitter ofte feilen der. Litt olje kan gjøre underverker
Til toppen

Krans og krank
Tannkransen bak skal være skikkelig festet. Hvis låseringen som fester kransen til akselen til bakhjulet løsner så vil du, hvis du er heldig, merke det ved at du får problemer med giringen på de tyngre girene. Er du uheldig så vil bakhjulet plutselig låse seg. Bytt krans bak minst hver 10 000 km, eller hvert annet år. Og sørg for at den sitter skikkelig. Gjør du det selv så trenger du en momentnøkkel for å være sikker på at låseringen er strammet slikkelig. Momentet du skal bruke står på låseringen.

Hvis kransen bak blir slitt så merker du det ved at kjedet glipper når du trår til. Du kan også se det på formen og høyden på tannhjulene. Tennene på tannhjulet er helt symmetriske når hjulet er nytt. Når tannhjulet blir slitt vil tennene bli mer asymmetriske og toppen vil kunne brekke på enkelte. Du kan også sammenligne dem med tennene på det lille tannhjulet foran. Det er ofte det som er minst slitt.

Du kan også prøve å trekke kjedet ut fra tannhjulet det ligger over. Det skal ikke være lett å lage en stor glippe. Den samme sjekken kan du gjøre på kranktannhjulene foran. Men stor glippe kan også bety at kjedet er slitt.

Bytt også tannhjul foran etter ca. 10 000 km, eller hvert annet år. Bruker du stort sett bare ett av tannhjulene så trenger du ikke bytte begge, men du kan trenge å bytte det ene oftere.

Kranklageret (lageret der pedalarmene er festet) kan du sjekke ved å stille pedalarmen parallelt med staget som går bakover til bakhjulet. Hvis du holder med en hånd i rammen og en i pedalarmen skal du ikke klare å bevege pedalarmen sidelengs. Klarer du det har du slark i kranklageret.
Til toppen

Sete og pedaler
Sete må være riktig justert. Riktig høyde, riktig avstand til styret og riktig vinkel. I tillegg må det passe anatomisk til deg. Det er individuelle variasjoner i sittestillingen, så du må først og fremst passe på at du sitter komfortabelt. Er du for eksempel stiv i rygg eller nakke må du sitte mer oppreist enn det som er vanlig. Hvis du er kortere eller lengre i overkropp eller ben enn normalen må du også ta hensyn til det med plassering av sete og lengden på styrestaget.

Generelt kan du ta utgangspunkt i følgende: Kneet (aksen i kneet) skal være rett over pedalen (aksen i pedalen) når pedalarmen er horisontal. Hvis du setter helen på pedalen skal du ha full strekk i benet når pedalen er helt nede og du sitter nøytralt på sykkelen. Dette gir deg setets plassering. Er nå styret for langt fremme (eller bak) så må du vurdere å bytte styrefremspring (styrestag) slik at det kommer litt bakover (eller fremover).

Men du må også være klar over at hvis styrestaget blir for kort så kan sykkelen bli ustabil. Forhold mellom lengden på fremspringet til styret og hellingen på gaffelen er viktig for sykkelens stabilitet for eksempel når du kjører raskt i nedoverbakke eller ved krappe svinger i sakte fart.

Får du det ikke til å stemme så kan det være sykkelen ikke passer til deg. Det er forskjeller på rammens geometri fra fabrikant til fabrikant og det er for eksempel noen som har egne sykler for jenter.
Til toppen

Styret, styrelager og ramme
Har du hatt en velt på sykkelen din eller hvis den er et par år gammel så må du minst en gang i året løsne på styret og forsikrer deg om at det IKKE er antydning til sprekker der styret er festet.

Sjekk av endene på styret er plugget. Enden på styret kan forårsake unødige skader hvis du skulle være så uheldig å velte.

Du kan sjekke styrelageret ved å bremse med forbremsen så hjulet låses, mens du presser sykkelen frem og tilbake. Det skal ikke være slark.

På en sykkel som er noen år kan det også oppstå sprekker i rammen. Sjekk spesielt på undersiden der røret fra kranken opp til styrerøret er festet og under kranken. (Kranken er der pedalene sitter.)
Til toppen

Verktøy
Du kan godt ha med deg litt verktøy som et sett unbrakonøkler og en kjedekutter på trening og ritt. Legg det sammen med en ekstra slange (den må du ha) og to dekksspaker i sminkepungen under setet. Pumpe bør også alle ha med seg. Å bytte slange må alle regne med at kan bli nødvendig. Alle kan punktere fra tid til annen.
Hvis det ikke virker overkommelig så kan det for noen være et alternativ å ha med seg nok penger til å ta drosje hjem hvis du får problemer med sykkelen. Men på fellestreninger vil det vanligvis alltid være noen som kan hjelpe hvis det oppstår noe akutt.
Det er imidlertid en forutsetning at folk gjør et minimum av vedlikehold på sykkelen sin slik at man ikke trenger hjelp i utrengsmål.
Til toppen